Under forhjulet

Det er så uendelig mye å oppleve ute i naturen, og et endeløst spekter av følelser å sanke. I Norge er vi så heldige at vi kan kjenne det majestetiske på toppen av et fjell, det frodige i dalsøkkene og vi kan putre på sjøen til den deilige blandingslukta av bensin, saltvann og fiskegarna langs kaia.

I tillegg er vi så heldige, om ikke hvert år, at vi har 4 distinkte årstider med hvert sitt særpreg. Vi har noe for enhver smak, og om du ikke klarer å finne gode opplevelser ute i naturen, så har du kanskje ikke prøvd hardt nok?



For meg er det vår når landeveissykkelen ruller sin første tur ut på veien. Klisjéuttrykket ”smil for mil” er faktisk ganske beskrivende der jeg finner meg selv mysende mot sola som endelig varmer, og det selv om det fort kan være snøfonner en halv meter til høyre langs veien. Men det er vår, og sykkelsesongen tråkkes i gang.

Jeg vet ikke helt hvor denne kjærligheten til det å sette seg på et hardt sete kommer fra, men det er noe med at du kommer så langt. Du kan oppleve by, bondeland og enda flere byer og bondeland på én og samme tur. Også er det noe med farta, og hvordan terrenget passerer under hjula. Og titter jeg opp, så er det alltid noe å se – åkrer, skog, sjø, mennesker og dyr. Alle turer inneholder noe mer enn puls, svette og intensitetssoner. Det er kanskje derfor jeg liker det. At det er vel så mye opplevelser som det er trening. En dobbel helseeffekt.

Som fysioterapeut ser jeg hvor mye helse det er i opplevelser, i gleder og i sosialt samvær. Så jeg tenker at en langtur på søndager, i godt selskap og med en hyggelig kaffestop på en idyllisk café i Drøbak er mye mer helse enn å stampe aggressivt på en mølle på et overopphetet treningssenter midt i byen.



På sykkelen finner jeg roen, jeg finner formen, jeg finner vennskap, jeg ser landet og jaggu tror jeg det er helse i hvert tråkk. Så når snøen nå smelter fra veien, blir du med på en tur?

Dette innlegget er skrevet av fysioterapeut Espen Holm, ved Impuls Helse.